Byglandsfjord - Årdalsnapen

Kart og bilder i bunnen som vanlig 🙂

Har kommet meg på ferie, og får låne Mor og Far sin bobil for anledningen. Skal opp til Beitostølen og være der en uke med Tobias, før vi kjører seint hjemover igjen. Og bruker tiden oppover. Idag ble det stopp på Neset Camping i Byglandsfjord, med et mål om å gå opp på Årdalsnapen.

På Ut.no står det at det er 1 time til toppen, men jeg kan skrive under på at det er ihvertfall det doble for å komme opp til toppen. Og det er mange høydemetre som skal forseres på relativt kort tid. Og burde nok pakket med litt mer enn den lille Lions sjokoladen som jeg hadde med.

Starten

Starten er rett over veien fra campingplassen, og det er her de fleste høydemetrene spises opp. Det er en god sti som er tålig lett å følge, men noen steder deler stien seg, og jeg blir litt i tvil. Noen ganger til utsiktspunkt, og andre som leder til andre steder. Kunne nok vært merket litt bedre disse stedene.

Møtte 3 par som var på vei ned, og ble forbigått av en familie som var på vei opp. Og på vei ned var det ett ungt par som var på vei opp. Mesteparten av disse gjetter jeg på kommer fra campingplassen. Bare 1 av parene her var norske, og hadde ikke en dialekt fra disse traktene.

Turen gikk for det meste i skog, og det var i grunnen veldig greit. Sola steikte godt fra himmelen, med lite trekk til å kjøle seg ned i. Så det var en god og varm tur. Kanskje i det varmeste laget og. Men får prøve å tone ned klagingen på det 🙂

Varder

Det er nok noen turister som blir fristet til å lage sin egen varde underveis. Spesielt når de ser at andre og har gjort det samme. Og har vel ikke problemer med det i noen tilfeller. Men det var noen varder jeg rev, dette var noen som kunne minne om nødling, men de ledet bort fra stien og den ene var rett ved ett stup. Ikke noe problem i dag. Men været kan fort skifte, og plutselig er du i tåka. Da er det ikke godt med en varde som leder utfor et lite stup. Det beste er nok å avstå fra å bygge din egen varde.

Avbryte?

Sjelden har jeg vurdert å avbryte en tur, og var på nippet flere ganger i dag. Melkesyren gjorde godt innhogg i muskulaturen, og de siste kneikene opp til napen var harde. Men hadde jeg hatt litt mer energi i kroppen, så hadde det nok gått litt bedre. Problemet var at veien opp til toppen gikk litt opp og ned. Så jeg visste at jeg hadde noen gode stigninger på vei tilbake igjen og.

Toppen

Men toppen nådde jeg, og du verden for en utsikt over store deler av Setesdalsheiene. Plutselig var alt det tunge glemt for en liten stund. Ser litt på tyskerne som er på toppen samtidig, og spiser epler og annen god niste. Blir rett og slett litt misunnelig. Så må bare komme meg nedover igjen, og få meg noe mat nede ved bobilen.

Nedover på travelt

Turen ned går radig. Men må ta noen pust i bakken etter noen tyngre småkneiker. Bommer litt på stien på slutten, og kommer til ett utsiktspunkt. Helt flott det, men da måtte jeg tilbake og opp igjen, for å finne stien igjen. Trengte ikke det da. Etter hvert så finner jeg ut at jeg kan ikke stoppe mer, da kommer jeg ikke til å klare å å komme i gang igjen. Tenker at jeg skal hoppe i vannet når jeg kommer ned til bobilen igjen.

Aftermath

Vel nede, så blir det bare å hente seg en sjokoladebit og en brus, og parkere i stolen utfor bobilen og lukke øynene litt. Føler meg rett og slett uvel. Og bedre ble det ikke når jeg skulle inn for å smøre meg ett polarbrød. Jeg ble veldig lett i hodet. Måtte bare skynde meg ut i stolen igjen, for å sette meg.

Men en kort hvil i senga og en dusj, så var alt mye bedre. Takk for denne gang 🙂