Fotturer,  Sandnes

Krossfjell

Endelig på tur igjen. Er faktisk over en måned siden forrige topptur. Det har blitt noen turer her og der, men har savnet en god topptur. I starten var det litt tidsklemma og dårlig vær. Mens de 2 siste uken har blitt tilbrakt på sykehus og hjemme i godstolen. For å gjøre det kort, så lå jeg inne for å få antibiotika mot en galleblærebetennelse. Lå inne en uke, og har brukt siste uka på å komme til hektene igjen. Og siden de fant både stein og grus i galleblæra, så blir det operasjon antakelig på nyåret for å fjerne den.

Kjørte først Ruben på jobb i Kongeparken, før jeg kjørte litt tilbake igjen mot Sandnes. så er det første avkjørsel sør for avkjørselen til arboretet. Her parkerer man på gresset øverst på venstre siden. Ellers så er det Privat parkering.


Grusveier

Mye av turen går på grusvei. Og i starten så går du bokstavelig talt gjennom en gård. Veien splittes og du kan velge å gå til høyre eller fortsette rett frem. Begge veier leder til Krossfjell. Og jeg foretrekker alltid å gå med klokken, så da ble det rett frem.

Det slår meg at det er mye skrap som står spredt rundt om kring. Fra biler til betongreier og til hauger med graps. Men det er helst i starten dette er, og mindre når en kommer opp forbi dette.

Det er og litt dårlig med merking av stien når vi brekker av og går bort fra traktorveien. Men ser du deg litt godt rundtomkring så får du det med deg.


Nyte utsikten og ta pauser underveis.

Passer på å byte utsikten litt og underveis. Det er flott vær og god sikt. Ser både Vedafjell, Skrussfjell, Øykjafjell og Vardafjell. Passer fint med pauser og for å komme litt til hektene igjen, to uker med bortimot null bevegelse gjør noe med formen.


Toppen

På toppen så finner jeg frem en liten pose med nøtter fra sekken. Kjenner det er behov for litt energipåfyll. Før jeg tar bildene og nyter utsikten fra toppen her. Ser over til Åslandsnuten som jeg gikk for 2 måneder siden. Ser ned til Ålgård, jærkysten og helt til Sandnes og Stavanger herfra.

Stien videre går nedover motsatt side og det er tålig bratt nedover. Og må holde Max igjen så han ikke drar meg over ende. Han er veldig utålmodig, og vil gå så fort som mulig. Men når alderen tynger på og en skal være forsiktig med lårhalser og knær, så er det best å ta det litt kuli.

Spettmeis
Spettmeis

Vi kommer ned til en ny varde som er like nedenfor toppen. Men denne er mye mer forseggjort enn den på toppen. Finner bilde av den i galleriet lenger nede. Videre så fortsetter ferden nedover, og vi går parallelt med E39 ett stykke før vi brekker oppover igjen. Her blir jeg stående litt og lytte… hører lyder fra toppen av treet jeg står under i, og ser at det er en fugl som hakker i treet. Så jeg trodde det var en hakkespett. Men ser når jeg kommer hjem at det var en spettmeis. Nå kommer vi og til en flott grillplass før det går videre bratt oppover.

Sanders Plass

Nå kommer vi til Sanders Plass. Ett minnesmerke for en gutt som døde av sjukdom i 2014, bare 16 år gammel. Dette er forseggjort. En stor bautastein er reist, og en stein formet som ett hjerte er boltet fast. Og en masse steiner ligger rundt. 2 stålbenker er boltet fast i fjellet sammen med en bålpanne. Norske flagg står oppreist foran minnesmerket og vitner om at dette er en gutt som ikke er glemt. Det er og en lampe som lyser opp denne steinen, og regner med at den er synlig fra E39 når du kjører sørover mot Figgjo.

Nå er det helst beine veien igjen før vi kommer tilbake til traktorveien som vi gikk på og finner raskt veien ned til bilen.

Håper det ikke blir så lenge før neste tur byr seg frem 🙂

Du finner kart over turen nederst under bildene

Related Images:

2 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.