Midgardsormen og Njåskogen

Fruen jobber turnus, og da blir det å prøve å finne på ting med minsten. Det er ikke alltid like lett å få han med ut på ting. Men når jeg klarer det, så syns han igrunnen det er ganske greit. Det er bare vanskelig å komme over den der berømte dørstokkmila.

Vi startet ved Parkeringsplassen ved Klepp Stasjon, og startet turen her. Var kjempe glad for at Max fant ut så tidlig at han ville “tømme ryggen” slik at jeg fikk plukket det opp og kastet det i en søppeldunk bare 10 meter bak oss. Men han hadde ihvertfall to stopp til for å “tømme ryggen” helt. Så da ble det å gå å trave med denne posen i handa. Ikke så artig å ta bilder med en skitpose som følger med hånda opp i ansiktet. Men det gikk nå det og. Skal ihvertfall ikke være en av de (idiotene) som plukker opp etterlatenskapen til hunden, og kaster posen fra meg i naturen. Men når det er sagt, så hadde det vært greit med en søppeldunk litt sånn inn i ruta en plass. Men nok om det nå…

Midgardsormen

Midgardsormen er en bru som går over Frøylandsvatnet, og ble åpnet i 2016. Dette var et samarbeid mellom kommuner, bedrifter, og støtte fra privatpersoner. Det alle navn er skrevet på plaketter langs hele innsiden av broen. Dette er et populært turmål med mulighet å komme til fra Klepp Stasjon, Bryne og via Njåskogen. Og det var et godt trøkk med folk stort sett hele tiden.

Utfordringen kan bli å møte andre hunder på brua. Det er smalt å lite retrettmuligheter, og hundene kommer tett oppi hverandre. Men så lenge begge parter passer på og er oppmerksom, så går det veldig bra.

Lite bossdunker

Jeg håpte i det lengste at det skulle være en bossdunk en eller annen plass ved brua. Men det var det altså ikke. Da var det å gå videre mot parkeringsplassen Njåskogen. Var sikker på at det var mulig å kaste posene fra meg der. Men var ikke helt forberedt på at det var såpass langt å gå. Ikke problem for min del, men Tobias syntes det var litt i det lengste laget på vei tilbake. Men ved å gå noen snarveier, som egentlig ikke var det, men han trodde det, så gikk det veldig greit.

Flott plass å ta bilder

Fant veldig mange flotte motiver å ta bilder av på turen. Mye sopp. Og mange av de var den karakteristiske flue soppen. Veldig greit i grunnen, så får jeg forklart Tobias at det ikke er en sopp å ta på. Jeg tar ikke på noen sopper uten at jeg vet med sikkerhet hva det er. Det finnes sopper det er nok å ta på, og så i neste omgang spise niste, for å bli påvirket av en evt gift. Og giftige sopper skal en være forsiktig med.

På vei tilbake stoppet vi ved vannet, og Tobias og Max fikk blauta seg litt ut. Og tid for en drikkepause for alle tre.

Ellers var det hyggelig med flere som stoppet oss for å fortelle hvor fine de syntes Max var. Og det er mye mindre knurring mot fremmedfolk.

Har ikke noe GPS spor denne gangen, men bildene ligger under.