Vedafjell og ny turkompis

Vi har fått oss hund. Han heter Max og er en Border Collie. Og dette blir første turen vi har sammen. Har fått på meg magebeltet og har han der, så jeg har hendene litt mer fritt til å håndtere fotoapparatet.

Startet på samme sted som sist, parkeringen som er utgangspunktet for turer i Melshei. Det er jo nesten fullt med biler her idag. Men det er jo ikke rartt med det fine været vi har. T-skjortevær hele veien.

Vi har akkurat kommet inn i skogen ovenfor rulleskianlegget når jeg hører stemmer. Det er to mannfolk som kommer nedover. Blir litt spent på hvordan Max reagerer. Det er kjentfolk som kommer nedover, og max blir skeptisk, og muffer og bjeffer litt sint på disse. Og det blir helste så mye at vi får ikke pratet noe særlig, og må bare peise på.

Drahjelp

Opp bakken så får jeg skikkelig drahjelp. Max har ikke tid å vente på meg. Og har vel aldri gått opp denne bakken så raskt. Men det passer bra idag, jeg skal hente eldstemann på forus, og har ikke mer tid enn jeg trenger. Nå treffer jeg på en dame som kommer nedover. Her viser ikke Max noen interesse, er visst bare mannfolka han ikke liker.

På toppen av Brekkafjell, så er det en stor stein. og her er det jammen noen som har støypt en badestamp oppå steinen. Kommer meg ikke opp for å inspisere, da det er en klatrejobb å komme opp her. Men det er jo litt tøft da.

Mellom Brekkafjell og Vedafjell ligger Skjenanuten. Ser det er folk her oppe, men jeg tar meg ikke tid å gå over her idag. Og etter hvert så treffer vi på ulldottene her oppe, og Max viser veldig interesse her. Men prøver ikke stikke bort. På stien som går rundt Skjenanuten så er vi inne i en skog igjen. Her er det noen gjerdeklyvere. Og disse har fine hundeluker som vi kan bruke. Men Max har ikke tid å vente på at jeg skal få åpnet disse. Han traver bare rett over gjerdeklyveren. Måtte filme hvordan det gikk.

Nå treffer vi på nok en kar, og Max gir uttrykk for skepsis her og. Så vi blir enig om at han bare venter litt så vi får passere, så gikk det greit denne gangen og.

Må ha en liten pust i bakken før vi begir oss opp den siste kneika før toppen. Det går fort opp her og. Trur ikke jeg har hatt så høy puls på tur før i dag. Men det er godt å holde pumpa i gang.

Toppen

Vel oppe på toppen, får jeg tatt vardebildet og sjekket inn på SjekkUt i Ut.no appen. Fikk ikke gjort det sist. Og utsikten her oppe er upåklagelig. Spesielt i dagens fine vær. Det blir ikke verre av disen som har begynt å legge seg over Sandnes og Stavanger.

Og etter den korteste topp-pausen så vandrer vi videre nedover mot Kleivane. Vi tar innpå en eldre dame som og er på vei nedover. Max er i «jakte» modus, og jeg merker at han vil ned og sjekke hvem dette er. Men hun er sprek, og vi tar henne ikke igjen før vi er kommet ned på flaten. En hyggelig dame som kan fortelle om den største hoggormen hun har sett her. Tenker at det er både greit og litt kjipt av vi ikke fikk sett denne. Aner ikke hvordan Max ville reagert, så kanskje like greit.

Nå er det helst beine veien nedover bokstavelig talt. Og har ikke tenkt å gjøre samme tabben som sist og gå ned en skråning som det ikke er beregnet at folk skal gå ned. Gikk heller ned og rundt Kleivane Skole, og tok veien nedover her. Og andre veien ned til høyre etterpå for å komme ned til bekken som renner her nede. Det er fra denne stien at vi skal gå inn på stien videre tilbake til Melshei.

Det gikk betraktlig raskere på runden idag, og jeg har ikke problemer å komme tidsnok for å hente på Forus. Og kun 17 minutt stopptid totalt på hele turen. Det er rekord 😀

Related Images: