Vårlivarden

Blir mange #mensviventer turer nå. Eldste mann har vært på speidertur i helgen. Skulle hente han på Vier i ett tiden. Da var det god tid til å ta en tur opp på Vårlivarden. Dette er en tur jeg har gått tidligere, sammen med gode kolleger. Da het det Viju, og nå er jeg tilbake hos samme gjengen, Bare at nå heter vi Kinly.

Hvordan komme her

For å komme hit, så kjører du til Hommersåk, og tar av mot Bersagel. Etter ett par hundre meter så tar du skrått opp til høyre. Ett skilt mot Øvre Hetland forteller at du er på rett vei. Og ett stykke innover så får du en stor parkeringsplass på venstre side. Dette er en rundtur, og du kan velge hvilken vei du vil gå. Går du opp på nordsiden så er det en lenger bakke opp. For på sørsiden er det brattere. Fordeler og ulemper med begge. Jeg ender som regel opp med å gå med klokken, og i dag var ikke noe unntak.

Turen går først på grusveier inn i hyttefeltet. Og hyttene som passeres her kan lett kalles for perler. Det brukes mye tid på hager og stell her ser det ut til. Men til slutt så ender du opp på en skogsti som går inn og oppover. Dette er ett ganske lettgått terreng, helt til du begynner på de siste stigningene. Da blir det mye på bart fjell, med noen småbratte kneiker. Og det er til tider langt imellom rødmerkingene, så kan være greit å ha ett øye med på stien. Men ikke glem å stoppe opp av og til og nyte utsikten.

Toppen

Du ser tidlig toppen, og skal følge ryggen oppover. Det er stilig med den bratte veggen ned på vestsiden av fjellet ned mot Vårli Gård. Du når toppen på 384 meter, og her er utsikten formidabel. Du ser langt i de aller fleste retninger her. Mot vest så ser du helt ut til Randaberg. Det var ganske lett kjenne igjen, da kranbåten Saipem 7000, lå i Mekjarvik denne dagen. Og østover ser vi Selvigstakken og Bynuten. Over Høgsfjorden ser vi Jørpeland og.

Jeg har ikke all verden med tid, siden jeg skal rekke å hente Ruben. Så det er bare å traske videre sørover for å komme seg ned igjen. Det er fortsatt mulig å se at det herjet en brann her for 8 år siden. Nakne trestammer stikker opp fra gresset. Står der som en påminnelse om at det ikke er lurt å kaste sigarettsneipen fra deg på tur i skog og mark.

Småbratt nedover

Det er enkelte partier nedover her at det er bare å sette seg på rumpa, eller snu seg å klatre nedover. Men det er nok verre for en med litt kranglete knær enn for de som er yngre eller litt bedre til beins. Trafikken opp på Vårlivarden tar seg opp og merker jeg. Er flere og flere jeg møter på som er på vei oppover. Og det er godt voksne pensjonister til små barn ned i 7 års alderen vil jeg gjette på.

Når du kommer ned på flaten her så er det litt forskjellige veier å velge. Alt etter hvor du står parkert. Det er nemlig mulig å stå en plass som kalles Myrland, som har adkomst ifra Ryfylkeveien. Men skal du tilbake til Øvre Hetland, så følger du stien nordover og krysser veien som går til Vårli Gård. Her er det flott skogssti/traktorvei bortimot hele veien tilbake.