Åslandsnuten

Åslandsnuten er en topp jeg har undervurdert lenge. Men det bunner nok i at jeg har ment det va en for kort tur. Det er nok fordi jeg trodde at alle gikk fra Åslandsveien(Veien mellom Orstad og Figgjo), og dermed var en alt for kort tur. Realiteten er at det ikke er en lang tur, men den er ganske intens. Spesielt hvis du starter der det er ment å starte. Parkering for denne turen er ved Bråstein Stasjon. Det er innkjørsel her fra E39 like sør for der du kjører inn til Arboretet, bare motsatt side. Skiltet Skytebane.

Det er og en advarsel om å ta med hund her, da det er mye dyr på beitet året rundt. Men hvis du tar med hund, så skal du ha kontroll på den og ha den i bånd hele tiden.

Knus

Og allerede før jeg har kommet igang, så skjer første uhell. Idet jeg bøyer meg ned for å knytte sko, så glipper kamera og faller i bakken. Må innrømme at dette har skjedd før, men da uten at noe har skjedd. Men denne gang, gikk det galt. Displayet bak på kameraet ble helt knust, og umulig å se hva det er tatt bilde av, eller navigere i menyen. Dette er krise. Men Kameraet tar fortsatt bilder, jeg får bare ikke sett dem før jeg kommer hjem og dumper de på PCen. Men tur blir det uansett.

Første delen av turen går langs en grusvei, gjennom ett gårdsbruk. Kunne ikke se merkingen her, men ifølge GPS sporet jeg hadde fra Fjellvandring.net, så gikk det til venstre for driftsbygningen. Det bærer jevnt oppover bakken her, og det er noen fe-rister å forsere. Men Max travet bare over. Men den ene gikk han over før jeg var kommet helt med. Da ble han holdt litt igjen av båndet som jeg har festet i et magebelte. Da tråkket han nedi, og fikk seg nok litt vondt i foten. Men det virket ikke som han brydde seg nevneverdig om det. Men vi så når vi kom hjem at han haltet litt på foten.

Når en kommer opp til toppen av grusveien, dreier veien seg til høyre, og går langs med en dyrket mark. Kommer til en gjerdeklyver etter hvert, og nå blir det mer vanlig tur-terreng. Etter ca 100 meter så dreier stien til høyre og det går bratt oppover mot toppen av Åslandsnuten. Ser at Max er på jakt etter vannpytter, så vi stopper og tar en drikkepause. Har jo ikke skål med til han. Men drikke lungen fungerte veldig fint. Bøyde meg bare fram med åpnet slange og lot vannet renne ned i hendene formet som skål.

Telefon på avveie

Til slutt så kommer vi opp til toppen, og her oppdager jeg at telefonen mangler… Sjekker alle lommene flere ganger, men nei… Den er borte. Tar opp GPSen og passer på at jeg går nøyaktig samme rute tilbake. Og når jeg kommer tilbake til gjerdeklyveren, så ligger telefonen der. Har ramlet ut av lommen, eller jeg puttet den ikke skikkelig i lommen etter at jeg fikk melding fra fruen. Da var det bare å snu og komme seg opp på toppen igjen. Viktig å få sjekket ut toppen på #SjekkUt :). Det endte opp med å bli 1 ekstra km på turen.

Fra toppen er det en veldig fin utsikt. Ser Vedafjell, og på andre siden av E39 ser vi Krossfjell (Neste tur), og lenger sør ser vi Fidjanuten som ruver godt opp i terrenget. Gikk denne turen for en del år siden. Men er på tide å komme seg opp her igjen. Mye klatring her og.

Nedover

På vei opp igjen kom jeg i snakk med noen som var på vei ned. Og de likte ikke å gå ned på andre siden av fjellet. Stien var litt ugrei der. Og jeg forstår hva de mener, men det bød ikke på mer utfordringer, enn på mange andre av de turene. Og så advarte de om at det ble plutselig mørkt. Jeg går ikke på tur uten å være forberedt, så det ligger en god hodelykt i sekken. Denne fikk jeg bruk for i dag. Veien nedover gikk blant annet gjennom en skog. Her ble det helt mørkt. Når vi kom ut av skogen, gikk det ikke lang tid før det også her ble såpass mørkt at den bare måtte være på hele tiden.

Ut av skogen så er det inn på inn gammel bratt traktorvei. Og her går det forskjellige beitedyr som legger igjen sine visittkort på “veien”. Trakka midt i ei skikkelig kake, og seilte på rygg. Men klarte heldigvis å lande utenom. Men en trøkk i knær ble det.

Det går altså ulldotter og stuter her, og så de godt i mørket når øynene lyser opp mot meg. Max skvetter til når det plutselig står en liten svart sau rett ved siden av han. Men han ble fort nysgjerrig å ville helst bort til det.

Når jeg ser nedover der stien skal gå, at det er godt med småstuter som står der. så tar jeg bare en litt større bue og passerer dem et lite stykke fra. Går helt fint. Ser at de lysende øynene følger med oss, og Max kikker opp tilbake på dem. Nå er det bare en gjerdeklyver igjen, så går vi langs en dyrket mark helt tilbake til utgangspunktet.

Husk å vise respekt for grunneierne, som tilrettelegger for at vi kan gå på disse turene. Hold hunden i bånd, og ikke etterlat deg noe i naturen.