Vedafjell

Hadde behov for å komme meg ut igjen, og tenkte å finne meg en liten topptur. Fant først Stortofjellet, men underveis så ombestemte jeg meg. Og valgte Vedafjell i stedet. Dette er en tur jeg har gått flere ganger tidligere, sist i 2014, men og i 2011 hvor jeg hadde med meg Ruben på 7 år.

Veien opp til Melshei var ikke lenger der jeg pleide å kjøre. De har flyttet veien, og du finner den igjen ved rundkjøringen nedfor Håbafjell. Sikkert lurt, for det var en smal vei slik den var tidligere. Hadde og en plan om å parkere ved skytterhuset i Melshei, hvor jeg har startet de forrige gangene, men her var det tydelig at det hadde foregått saker og ting i helgen. Nemlig Blinkfestivalen. Og området der oppe var det full nedrigging nå, så jeg parkerte litt lenger nede. Men det er fin parkering der som folk flest starter å gå når de skal gå i Melshei.

Brekkafjell

Turen gikk rundt rulleskianlegget, og det er kommet opp nye flotte skilt som viser vei i tillegg til de kjente og kjøre røde merkene. Etter en liten tur i skogen, så starter du på en grei oppoverbakke. Her får du pulsen igang. Og når jeg nærmet meg toppen, så kunne jeg gå en liten avstikker til høyre. Her kommer du til en stein som ligger på 4 mindre steiner, og ser ut til at den vil rulle videre. Men tipper den har vært slik ganske lenge. Og lenger ut så er det en til stor stein, som er veldig lett synlig fra veien. Og her oppe har du veldig god utsikt ned til rulleskianlegget. Det rare her er at, her er merket med Brekkafjell, 199moh, men på kartet så er den litt lenger nord, og ruver på 240moh.

Frem til nå har det regnet jamt og trutt hele tiden, og det var ikke noe problem. Det var såpass lunt ute at det føltes ikke kaldt. Men skulle absolutt hatt noen vindusviskere på brillene. Men dette ødelegger ikke opplevelsen av turen på noe som helst måte.

Oppe på det som kartet sier er Brekkafjell, finner jeg et reklameskilt. Et byggfirma som utfører ett eller annet arbeid. Men det eneste trearbeidet jeg finner er 2 trestoler. (Se bildene).

På toppen

Nå er vi ferdig med den største og lengste stigningen. Nå går stien litt langs ulldotter(sauer) før du stikker til skogs. og går rundt Skjenanuten. Etter dette kommer du til turens siste store klatretur, men alt dette er verdt det når du kommer opp på toppen og ser denne flotte utsikten her oppefra. Og jeg er allerede igang med å sette nye fjelltopper på listen.

Pausen på toppen benyttes til å skrive seg inn i loggboken, ta det vanlige vardebildet, knipse bilder av alt rundt og snappe litt.

Videre går ferden nordover og ned til Skårlia før du svinger ned til Kleivane. Her bomma jeg litt på veien og gikk inn en blindvei uten noen god sti videre. Men orket ikke å gå tilbake, så jeg laget meg min egen sti nedover. Og det var ulendt og søkke blaut. Merket at jeg må finne noe godstoff å smøre feltstøvlene inn med. De var ikke mye vanntette.

Kleivane

Nede i Kleivane, valgte jeg å gå nedom i byggefeltet. Her er det en liten bekk med asfaltsti på høyresiden, og grussti på venstresiden. Følge denne nedover, og passerte Kleivane Barnehage. Her har jeg vært flere ganger og levert varer mens den ble bygget. Verktøy, utstyr og møbler. Virker som Kleivane er en fin oase der en nok føler seg å være midt i naturen. Flott plass.

Herfra så går stien opp mot Melshei igjen. før jeg finner tilbake til bilen og sier takk for denne gang.

Info

Turen er nok ikke for de aller minste. Rundturen er ca 6,5km lang, og det er noen ganske bratte stigninger. Men jeg hadde jo Ruben på 7 år med meg en gang, og det var ikke mye syt og klag fra den kanten.

[sgpx gpx=”/wp-content/uploads/gpx/20210808-Vedafjell.gpx”]