Sygno - Sukkertoppen

Hver gang jeg har kjørt gjennom Sviland, så har denne toppen ropt ut… Men så har det gått i glemmeboka etterpå. Men idag fikk jeg endelig anledning. Pakket sekken i en fart, og spurte tilfeldigvis om ikke Ruben ville være med.

Vi kom oss ut i bilen, og satte snuten mot Sviland. Der er det en flott parkeringsplass med 2 gode info skilt som forteller om alle turmulighetene herfra. Skal tilbake igjen her for å gå flere turer.

Sviland Kraftverk

Vi følger en grusvei innover som går langs en demning i Skjelbreitjørna. Her ble det i 1909 laget Sviland Kraftverk. Idag bukter kanalen seg nedover og det er bygget tak over den. Og den ser jo litt rar ut. Den gjorde seg godt på bildene ihvertfall. Kraftverket er i drift idag, og drives av Lyse Energi.

Etter at vi har fulgt kanalen en drøy km, så bærer det oppover på baksiden av Sygno. Dette er en 15000 år gammel morenerygg fra tiden da istiden trakk seg tilbake. Oppover her gikk det en del stuter virket det som. Men det virket rolige og fredelige. Nyheten om 2 som var drept av okser i Sykkylven hang jo litt over oss. Og den som lå langs stien reiste seg rolig opp og tuslet fra oss.

Nå begynner vi på innspurten til toppen, og det er noen brattere partier her. Men ikke verre enn at de lett lar seg forsere. Oppover her så møter vi på ulldotter. Sauene har fortsatt lammene rundt seg, og mor trampet litt mot oss når vi nærmet oss. Men de snudde og ruslet videre når de så at de ikke klarte å skremme oss.

Det er viktig å stoppe og snu seg av og til. Er fort gjort å gå glipp av utsikten her. Og mens vi står her så åpenbarer det seg en nydelig regnbue. Jammen ikke ofte jeg ser hele regnbuen slik. Og jammen fant jeg ikke gull i enden av den og. I form av Ruben.

Toppen

Vi når toppen. Sygno – 214 moh. Og selv om det ikke høres mye ut, så er utsikten jammen ikke verst for det. Ser helt til bryne når du retter blikket mot sørvest. Mot nord ser du Lutsivassdraget, med Bjørndalsfjellet og Storaberget i enden. Og Skrussfjellet ligger og i denne retningen. Med masten på seg. Mot sør ser du Figgjo. Og vender du blikket met øst, så ser du Sulken, eller Vardafjell med sine omstridte vindmøller. Og til slutt mot vest ser du Sviland med Vedafjell og Sandnes i bakgrunnen.

Etter å ha nytt og behørig dokumentert utsikten, og Ruben har inntatt nistepakken, så bærer det nedover igjen. Og jeg blir litt fasinert over Ulldottene som vi treffer på og som følger med på hva vi driver med. Og får tatt noen brukbare bilder av disse. Men når vi kommer nedover og skuer mot stien som vi skal følge videre. Så har kyrne inntatt stien helt. Tenker at det er ikke nødvendig å provosere dem unødvendig. Så vi skrår nedover med en gang og vandrer gjennom et litt myrete og ulendt terreng. Men ikke verre enn at det lar seg gjøre.

Vi kommer tilbake til demningen. Og her tar vi en avstikker helt inn til demningen og klatrer opp på den, og går her tilbake mot bilen.

En herlig tur. Ikke så lang, ikke krevende. Men det er absolutt verdt å ta denne turen. Og har du god tid, så er det ikke noe i veien for å ta noen av de andre turene og som starter herfra.