Fotturer,  Sandnes

Grimslifjellet

Etter sist tur til Bjørndalsfjellet, ville jeg finne en tur som ikke er så kjent. Det var nesten litt for mye folk. Og verken kan eller skal nekte andre folk å gå hvor de vil. Så da får vi finne turer med forhåpentligvis litt mindre folk 🙂 Og Grimslifjellet levde opp til dette. Vi møtte først noen jenter som var på vei ned. Og på toppen kom det ett par når vi hadde pakket sammen og var på vei nedover igjen.

Grimslifjellet ligger i Sandnes, nærmere bestemt Sviland/Svihus. Og du kjører ut fra Sviland på Søredalsveien, så er det en parkeringsplass på høyre side inn mot noen gårder. Det er et lite skilt som viser hvor du skal svinge inn.

Gårdstun

Turen starter med å gå gjennom ett gårdstun, og der er det riktig så flott. Det er til og med en håndspritdispenser ved grinda. Rett etter grinda, så ligger ulldottene strødd på grusveien som vi skal følge ett lite stykke. Men det er som moses og elva. Vi bare går forsiktig, så deler flokken seg både til høyre og venstre.

Hele turen er lettgått med noen småbratte kneiker. Og på en topptur så kan du ikke unngå at det blir noen bakker opp og ned. Men for min del så er det slik det skal være. Pumpa (les hjertet) må få kjørt seg litt, og svetten må komme ut. Og ang sistnevnte punkt. Så hadde jeg med meg noen vaskekluter i lommen til å tørke svette med. Det er ugunstig å få for mye svette på brillene. I hvert fall synes jeg det.

Nesten litt bom

Vi holder på å bomme på stien da vi kommer til ett lite kryss ved en liten støl. Visste at stien skulle dele seg. Og vi tok av litt tidlig. Men ikke verre enn at det var kort vei tilbake når vi oppdaget blemmen.

Og etter å ha truffet på rett veiskille, så kommer vi til ett nytt skille litt lenger opp. Det er 2 ruter opp til toppen her fra. Og vi velger å gå rett rem oppover, for å komme ned den andre stien på vei ned.

Toppen

Oppe på toppen så finner vi oss en fin plass å parkere sekkene på. Og ser på GPSen at vi er like ved grensen til Gjesdal. Da var det bare å flytte oss 10 meter nordover, så var vi plutselig i Gjesdal.

Fjellet på bakken her oppe er snodig. Det er akkurat som om noen har skutt med grovkalibret hagle på store deler av steinen her. Fullt av små hull som er en til to cm dype. Men vi får undre videre på dette, mens vi setter oss ned. På tide å dra fram termos med varmt vann og mekke noen kopper med cappuccino og kakao. Og Ruben putter noen biter med melkesjokolade oppi både hans og min kopp. Men det er lov på topptur. Det smaker nydelig.

Ned igjen

Det er på tide å pakke sammen for å begi seg på nedturen. Eller turen ned er vel bedre å si. Vi ser Grimslitjørna nede på vår venstre side. Og det blir etter hvert både nedover og oppover. Opp mot Geitaryggen så bærer einerbuskene spor etter en gammel brann. Og når vi ser etter, så har nok denne brannen vært noenlunde stor. Men det er jo blitt grønt og fint her nå.

Dyranuten?

Vi lurte litt på om vi skulle ta Dyranuten og i samme slengen, men kom vel fram til at vi hadde fått gått fra oss idag. Resten av turen gikk stilt og rolig rundt Eigefjellet og langs vestsiden av Langavatnet. Og her treffer vi på et gammelt pukkverk. Om det er i drift eller ikke, så leder ihvertfall stien oss midt igjennom her. Og nå er det bare å følge grusveien tilbake til veien og ned til parkeringsplassen.

En flott tur for de fleste, men vi gikk nesten 9 km og brukte 2,5 timer å gå denne runden. Terrenget er variert, men for det meste lettgått.

Related Images:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.