Dalsnuten med Tobias

Endelig på topptur igjen. Det er mange år siden sist. Ble lite turer etter Tobias kom til verden, og havnet nok inn i en litt ond sirkel da, med mye mat og lite bevegelse som resulterte i en kraftig vektoppgang. Som igjen resulterte i lite samarbeidvillige knær. Men tok grep nå i fjor og var på god vei, gikk på en ny smell i julen 2020, som resulterte i en ny oppgang. Men fra begynnelsen av mars med kjempehjelp fra Friskliv Jæren og fastlegen, så kom jeg inn på riktig spor. Så har nå gått fra 153 kg til 112 kg, som igjen gjør det lettere å trø litt i terrenget igjen.

Les mer for info om turen.

Fant fram alt utsyret imorges, og måtte lete litt høyt og lavt etter stormkjøkkenet. Og pakket sekken med ekstra klær, drikke, pannekakerøre i en flaske, sukker, smør og litt dekketøy og verktøy. Og så var det avgårde til Gramstad for å bestige Dalsnuten.

Var overrasket over hvor mye biler det var her oppe idag. Det var ikke langt fra fullt på parkeringsplassen, men ikke problem å få plass. Og turen gikk opp fra sør og ned mot øst. Var igrunnen spent på både om meg eller Tobias ville klare å komme oss til toppen. Det er første turen han har opp til Dalsnuten, og er vel egentlig første skikkelige toppturen han er med på. Men det gikk helt smertefritt både opp og ned. Knærne mine klagde nok litt på turen nedover, men ikke mer enn at dette gav mersmak.

På toppen hadde vi en liten pause for å nyte utsikt, og så drikke litt, og ha litt kjeks. før vi beveget oss nedover. Vi gikk ned mot øst for å ikke gå ned samme vei vi kom opp… Og kjenner jeg er glad for at vi ikke gikk opp denne veien. for her var det mye brattere enn fra sør. Men det gikk og helt fint.

Vel nede ved gapahukene så rigget vi oss til med stormkjøkken og pannekakerøre og hadde en fortreffelig lunsj. Men kan ikke spise for mye, for hjemme står det middag i slow cookeren som har middag klar til oss i ettermiddag. (Det luktet helt fantastisk når vi kom hjem).

Satser på at det ikke blir så lenge til neste tur. 🙂