Bynuten

Når en først skal komme igang med turer, så er det like greit å hoppe på en av de mer krevende lokale turene. Bynuten er den toppen som er høyest i Sandnes. På denne siden av fjorden, ihvertfall.. Etter at Sandnes og Forsand ble slått sammen til en kommune, så er det nok noen topper på den siden som er høyrere. Fikk følge av Morten og Just med på turen. Det er ikke første gang jeg begir meg ut på denne turen. Gikk her for 10 år siden. Da også som en ettermiddag/kveldstur.

Dersom du tenker å gå denne turen, så bør du være sikker på at du kommer ned før det blir mørkt. Stiene er kuperte, enten med røtter eller store steiner. Og det kan bli utfordrende i mørke. Vi brukte neste 6 timer og 30 minutt. Men da har vi hatt godt med pauser. I ren gangetid, så brukte vi 4 timer og 30 minutt. Men noe pauser må nok påregnes.

Værmeldingen så noe utrygg ut før vi dro ut. Og det var meldt muligheter for kraftige byger. Men vi var heldige. Litt regn i starten, og så opphold og til og med sol på resten. Så når jakken gikk av etter regnet stoppet, så var det T-skjorte helt opp til topps.

Turen

Du kan ta denne turen som en rundtur. Etter ca 1,5 km, kommer du til ett kryss. Her kan du går rett frem eller ta til høyre. Trur for vår del at det var best å ta rett frem, og opp fra nordsiden på bynuten. Ligger kart lenger nede på siden som viser ruten vi gikk. Jeg hadde på forhånd lastet ned GPX spor fra Ut.no som jeg hadde på GPS’en min.

Mesteparten av turen er kupert. Det er enten røtter eller steiner i stien, så det er greit å følge med på hvor du trør. Og det kan være partier hvor de røde merkene er lite synlige. Viktig å følge med på det og. Men det aller viktigste. Stopp av og til og nyt utsikten, og naturen.

Langs stien så var det flusst av blåbær. Og var og samtidig masse røde bær, som vi trodde kunne være tyttebær. Men jeg var i tvil. Og ved nærmere undersøkelser i etterkant, så viste det seg at dette var Skrubbær. Ikke giftige, men ikke spesielt gode heller.

Selvigstakken

Du kan kombinere denne turen med å svinge oppom Selvigstakken, men det tar fort ett par timer ekstra. Og passer nok ikke for en ettermiddag/kveld. Hvis du ikke er i veldig god form og klarer å holde godt tempo hele tiden.

Vi gikk ikke Selvigstakken denne gangen. Og kjenner selv at jeg må nok bygge opp formen litt mer før jeg er klar for det.

Melkesyre

Når vi nærmer oss toppen, har ca 1 km igjen, så melder melkesyra seg, og hver høydecm blir ekstra utfordrende. Men er kommet til ett punkt der det er for seint å snu i hvert fall. Så det var bare å trø på. Dette strekket er stort sett på barfjellet og går stort sett jamnt oppover, så det gikk greit. Det var bare å bite tennene sammen og trø på.

Må bare passe på å stoppe opp og nyte det en ser på veien. Det er noen kulper oppover her som lager speil og er flott å se på.

Toppen

Når du kommer på toppen her, så er utsikten spektakulær. Ser inn over lyse heiene, inn mot sandnes og utover høgsfjorden. Men det var noe disete i det fjerne, så det ble noe amputert sånn sett… Men spektakulært allikevel.

Vi kom til toppen ca 18.30, og hadde en halvtimes pause. Måtte få opp energinivået igjen, og vi inntok matpakken. Og vi dokumenterte utsikten som seg hør og bør. Tok vardebilde, og oppdaterte facebook og snapper. Og mens vi pakket sammen for å gå videre, så kom det ett følge med damer motsatt vei av den vi gikk. Hadde en liten prat med dem, og de skulle opp til Selvigstakken før de var ferdig. Vi kom med noen advarende ord om at det blir fort mørkt før de kanskje kommer ned igjen. Og de ble nok litt skeptiske. Men om de fullførte, eller bare gikk rett ned, aner vi ikke.

Turen ned

Turen ned på sørsiden av fjellet har og sine bratte partier, og det “verste” kommer etter ca 500 meter, men er fullt overkommelig. Og mesteparten av turen nedover før du kommer til Storatjørn går på store steiner. Her er det og lett å miste de røde merkene, om du ikke er oppmerksom. Og langs Storatjørn så går stien en del opp og ned.

Etterhvert kommer du ned til Trollabærtjørna, og her er mye av stien på skrått fjell og i skogen på rotbefengt sti. Kan godt være at jeg høres litt negativ ut i forklaringene nå. For her er knær, lår og føtter temmelig utslitte. Men det nytter jo ikke å legge seg ned… Kommer ikke fortere frem da. Men vi er flinke å stoppe for å ta noen pauser. Og Morten deler litt nøtteblanding med meg, og kjente at det ga en god boost til å gå videre på.

Til slutt kommer vi til Blommetjørna, og det er her vi kom opp fra parkeringsplassen. Så nå var det bare sjarmøretappen igjen. Men her er det og mye grov stein, og du må passe på hvor du trør. Men nå er det bare straka vegen ned til bilen, og der venter det en flaske Pepsi Max, og ett par med Crocs. Skal bli godt å få av feltstøvlene og lufte tærne litt.

Takk for turen

Selv om det har vært hardt, og til tider stritt. Så har turen være fantastisk. Hyggelig følge og en fantastisk natur. Turen her passer for de fleste som er i brukbar fysisk form, men er nok ikke for de minste. Men pakk en god niste, og ha med godt med drikke. Så blir dette en knall tur. Kartet under galleriet viser gode detaljer med høydekurve og mitt ruteforslag. God tur.