Bjørndalsfjellet

Det er nesten så man ikke kommer fort nok ut på en ny tur. Det fine været måtte nyttes, og fikk med meg Ruben på en ny tur. Målet for dagen var Mattisruddla og Bjørndalsfjellet. Vi kom oss ikke avgårde før etter middag. Og blir igrunnen overrasket over hvor mange biler som hadde kommet til Gramstad. Denne turen har jeg og gått tidligere.

Turen går østover fra parkeringsplassen langs noen myrer og småvann. Her kan det fort bli bløtt, men nå har det vært temelig tørrt en stund. Så ikke noe problem idag. Kommer frem til den hardeste biten på turen. Ser det står Rinna på kartet. Og det er en rygg som vi klatrer oppover. Midt på stien ligger det jammen en sort pose som er pent kyttet sammen. Her har noen enten, frekt lagt den igjen for at andre skal ta den med. Eller så har den ramlet ut av en sekk. Håper at det er det siste. Ruben er grei og tar den med seg. Og skal bære på den i 4 km til. Og bakken opp her går ca 550 meter bortover og 150 meter oppover. Den sette jammen pumpa igang.

Når vi nærmer oss toppen, så ser jeg en liten fugl som svinser på bakken… 2 meter foran meg. Mener det er en rødstrupe det må være. Og en liten gresshoppe poserer og villig før den spretter videre.

Mattisruddla

Vi kommer opp og treffer på et stikryss. Her må vi ta av for å komme opp på Mattisruddla, også kalt Lutsifjellet. 346 moh. 23 meter høyere enn Dalsnuten og bare overgått av Bjørndalsfjellet(blant de nærliggende fjella)

Ferden går videre mot Bjørndalsfjellet. Vi går over Kuheia som er 333 moh før vi kommer til neste sti-kryss. Her skal vi og ta av for å komme tilbake på nedturen. Vi klarer å se stien som går oppover fjellet, med folk på rekke og rad oppover.

Bjørndalsfjellet

Man blir begeistret for den flotte utsikten som er her oppe. Ser mange av de andre turene en har gått på tidligere. Men og topper som jeg ikke har vært på, men skal. Storaberget ligger mektig der og ruver over Lutsivatnet. Og hele Lutsivassdraget åpenbarer seg. Mot vest og nord så ser vi forus og Stavanger. Vi fikk vente litt med å ta vardebildet. Det var en Far og en datter som hadde satt ned og tatt pausen rett under vardeskiltet. De ble heldigvis ikke sittende så lenge.

Vi går samme vei tilbake til krysset, som nevnt litt tidligere. Veien går helst nedover herfra. Men noen oppover bakker blir det. Foran oss ser vi en rekke med mennesker som kommer fra en annen sti. Det er akkurat som å havne inn på en kafé og høre summingen der inne. Virker som de kommer opp fra fjogstadveien, men går en annen sti tilbake. Vi blir litt lurt, og henger oss på disse. Ender med å gå en helt annen sti nedover enn det som var planlagt. Denne stien er ikke merket med røde merker, men er nødlet. Det vil si at det er laget små varder som en følger.

Hundeposer

Vi kommer ned til veien igjen, og skal følge denne ned til parkeringsplassen. Vi vurderte tidligere om vi skulle gå opp fjogstadnuten og. Men kom fram til at det ikke var hensiktsmessig i dag. Og skoene til Ruben gikk helst i oppløsning, så da var det ingen sak.

Litt ned i veien så ser vi nok en hundepose. Denne henger fast i et gjerde. Det er garantert at denne har noen kastet med vilje inn mot skogen. Og man kan lure på hva det er som går rundt i hodet på disse folkene. Har du ikke pose, eller orker du ikke å bære den med deg på hele runden. Ta en pinne og dytt drolten ut av veien. Det er bedre at den ligger slik enn at den skal havne i en plastpose som bevarer den i mange mange år fremover. Evt så får du kvitte deg med hunden…

Men Ruben klatret opp til dette gjerdet og tok med seg denne og. Og det ble behørig kastet i søppeldunken ved parkeringen på Gramstad. Takk fur turen for denne gang. Under finner du et knippe med bilder fra turen. Og helt nederst et kart med mulighet for å laste ned gpx sporet vi laget på turen.