Strandtur – Kvil i fred, Farmor

Idag tok meg og Ruben syklene fatt igjen, og syklet ned til Selestranda, dvs det var på andre siden av elva, så da var den vel Borestranda. Vel framme så fant vi oss en grei plass å sitte, og Ruben bukserte sykkelen ned på stranda, og prøvde å sykle, men det var for tungt å trø i den løse strandsanden:) Han måtte ta sykkelen ned til vannkanten for at det skulle være hardt nok til å sykle på.

Samtidig så rigget jeg opp “leiren” med et kraftig plankebord jeg fant på stranda, monterte opp stormkjøkkenet, og startet på steking av pannekaker. Hadde laget pannekaker med bare sammalt hvete idag, så de ble av den grove sorten. (Lag din egen favorittpannekakerøre, hell den oppi en halvannenlitersflaste, eller en melkekartong med kork, pakk den i sekken).
Hadde med meg jordbærsyltetøy på squeezyflaske til å ha på pannekakene., syns det smakte godt. Ruben var ikke helt enig, så jeg får blande likt med vanlig mel og sammalt neste gang:)

Dagen idag ble og en spesiell dag. Fikk tidligere på dagen beskjed om at Farmor, Janne Danielsen, var gått i koma. og Mor(Inger Berit) og Far(Svein) tok turen sørover med tante Synnøve.  Hun har i en periode nå blitt dårligere og tatt til seg mindre og mindre næring. Men 10 minutter før mor og far kom frem til Lillesand, sovnet hun stille inn.  Vil derfor nå nytte sjansen å takke deg, farmor, for at du var den var. Det var alltid kjekt å komme på besøk til deg, du stelte godt med oss når vi var der. Var bare så synd at avstanden var så stor, og at det gikk så lang tid imellom besøkene. Vil alltid ha deg i tankene. Hvil i fred, Farmor!

Jeg fikk beskjeden mens jeg satt på stranda og så på Ruben som koste seg med å leke i sanden. Kjente det var godt å sitte der på stranda i sanddynene og kunne minnes tiden vi hadde med henne. Men etter to timer, så var det påtide å pakke sammen og vende syklene hjemover. Vel på vei, og nærmet oss Sele Potet, så spør Ruben meg om hvor hjelmen min var. Og jeg var overbevist om at den hadde jeg glemt på stranda, så vi snudde for å sykle tilbake å lete etter den. Men det var ingen hjelm der. Så da var det 2 muligheter, enten hadde noen tatt hjelmen på den korte stunda vi var borte, eller så lå den i garasjen hjemme. Og det var sistnevnte som viste seg å være rett. Så jeg ble “mobbet” av Ruben for at jeg hadde glemt den, og den mobbingen var berettiget. Selv om turen er kort, og det ikke er i høyt tempo, så skal hjelmen være på.

Mer bilder fra turen får du ved å lese videre:)

Filmet ruben litt denne gangen og:)

http://gullbraa.com/wp-content/uploads/2011/05/rubensykkel.wmv

Related Images: